nytt
Netflix fortapt i space i ny serie
Her er vår dom!
CHRISTER DAVANGER christer@730.no 12. apr 2018 kl. 17.25FacebookTwitterTips en vennSkriv ut

E.T. PHONE HOME NETFLIX HENTER INN EN NOENLUNDE UKJENT KLASSIKER DENNE UKEN (NETFLIX)

Da vi først hørte at vår gode venn Netflix skulle gjøre en nyskaping av science fiction-serien Lost in Space visste vi egentlig ikke helt hva vi kunne forvente, eller om vi var gira på det i det hele tatt. 

Ikke bare fordi ytterst få i 2018-Norge vil kjenne til originalserien, som gikk på TV i USA på 60-tallet, men også fordi ethvert forsøk på å gjenskape noe som var aktuelt for 60 år siden utvilsomt kommer til å ende opp som noe ganske annerledes enn originalen. 

Men, i og med at Netflix allerede har gjort gode innrykk i science fiction-sjangeren i år – originalsatsingen deres Altered Carbon var tross alt briljant på sin måte  – lot vi oss selv bygge opp litt forhåpninger til den nye originalsatsingen. 

Lost in Space er dog ikke noen Altered Carbon, og gjør egentlig svært lite annet enn å sette Netflix’ science fiction-bibliotek et par lysår tilbake kvalitetsmessig. 


NÅR VI SKAL INTRODUSERES FOR FAMILIEN SLITER MANGE AV DEM MED MANGLENDE PERSONLIGHET (NETFLIX) 

Serien tar for seg familien Robinson som, slik navnet deres tradisjonelt hinter til, krasjlander med romskipet sitt på vei til en ny koloni. Her må de stå sammen for å overleve og forhåpentligvis unnslippe planetens fiendtlige miljø.  

Mens originalserien definerte seg som en ren science fiction-serie, har nykommeren lagt større vekt på familiedramaet innad i reisen til det ytre rom. Dette er selvsagt ikke en negativ ting, men her ligger allikevel Lost in Spaces største problem og det vi må takle først: 

Når man opererer med et familiedrama, er det en fordel om familien i sentrum faktisk er likandes - noe The Robinsons egentlig ikke er. 

Familien Robinson, som består av mor Maureen (House of Cards’ Molly Parker) og pappa John (Black Sails’ Toby Stephens), samt de tre barna / tenåringene deres Judy, Penny og Will, blir kjapt introdusert for / prakket på oss før vi kastes inn i handlingen.
 

«HVOR SKAL VI PAPPA?» «PÅ BÆRTUR TIL DET YTRE ROM!» (NETFLIX)

Oppsettet er ganske standard: Du har den fraværende pappaen som kjemper for å vinne tilbake familien, den omsorgsfulle og nesten overbeskyttende mammaen som ikke lar ham, to tenåringer som krangler og hyler til hverandre omtrent 24/7 på tross av at de eeeegentlig er glade i hverandre, og minstemann som nekter å følge regler. 

Gjennom en haug forhastede tilbakeblikk prøver serien desperat å få oss til å bry oss familien, men den klarer ikke helt å skjule at de i bunn og grunn er ganske kjedelige hovedpersoner. 

Litt middelmådig skuespill, samt et kronglete og ganske forutsigbart manus (til tider måtte vi spørre oss selv om det vi så på var beregnet på de under 12) bidrar heller ikke til å gjøre familien til noen vi faktisk vil kjenne.  

Dette er i grunn ganske skuffende, for uten den hovedkjernen til å ankre oss inn, er det svært vanskelig å la seg fenge av det som faktisk skjer i serien – som egentlig ikke er så ille. 

Til å begynne med er handlingen er litt av det treigeste laget. Tre episoder og vel så det må til før vi føler at vi har kommet oss av flekken. Dette er dog ikke fordi det ikke skjer nok. 


VI MØTER BLANT ANNET WILL, SOM BLIR KJENT MED EN MYSTISK ROBOT - MEN ER DEN FARLIG? (NETFLIX)

Faktisk skjer det ganske mye i løpet av Lost in Spaces første tre-fire timer, men starten er så latterlig opptatt av å sette karakterene våre i så mye dødsfare som overhodet mulig at det hele nesten blir poengløst. Med livstruende hendelse etter livstruende hendelse begynner man å lure på om det egentlig finnes et større plott, eller om dette bare er en serialisert ytre rom-versjon av Final Destination-serien. 

Tilsynelatende glemmer serien litt av hvor den egentlig skal oppi alt dramaet.

Dersom man dog holder ut og kommer seg over den knekken rundt tredje / fjerde time, henter Lost in Space inn den røde tråden igjen og ting begynner sakte men sikkert å ta seg opp.

Til tross for at mor, far og unger ikke er særlig gripende, kommer seriens mest fascinerende person inn via indiedronningen Parker Posey. 49-åringen, som er mest kjent for biroller i blant annet The Good Wife, Scream 3 og Parks and Recreation, stiller som den nye versjonen av originalseriens fanfavoritt – Dr. Smith. 


PARKER POSEY ER ET KJÆRT MEDLEM AV LOST IN SPACE-CASTEN (NETFLIX)

Uten å spolere for mye kan vi si at Smith, som for øvrig var mann i den originale serien, tar en stor del av seriens hovedhandling. Hun er en av de få overlevende på den nye og ukjente planeten, og spørsmålet om hun egentlig kan stoles på, og hva det egentlig var som forårsaket ulykken som sendte familien dit i det hele tatt, dukker kjapt opp. 

Nyskapingen er tro mot originalen i at karakteren i den litt absurde Dr Smith er Lost in Space sitt sterkeste kort, og Posey gjør rollen absolutt riktig. 

Produksjonsmessig sitter også ting akkurat som de skal. Visuelt sett er Lost in Space, som forventet med et generøst konsern som Netflix bak seg, en nydelig reise gjennom rommet og inn i en ny verden hvor diverse eksotiske flora og fauna venter – og godt er det. Stiller man med FirstPrice rom-effekter i 2018 er man ikke science fiction-sjangeren verdig. 
 


Vi kan ikke legge skjul på at Lost in Space likevel er en skuffelse. 

Som publikum utfordres vi sjeldent av serien, og det kreves omtrent ingenting av oss for å ta inn den konstante strømmen av forutsigbare plott og klisjeaktige karakterer.

Når tre av seriens ti episoder går forbi før vi føler at vi faktisk har tatt et tygg av handlingen, da går ting for treigt. Og, til tross for at det gode faktisk kommer etter hvert og serien har funnet gull i Parker Posey, så er belønningen vi får for å ha jobbet oss gjennom det slitsomme ikke egentlig stor nok. 

Det kan virke som om kvantiteten kommer foran kvaliteten hos Netflix for tiden, men hva kan man vente når man øker innkjøpsraten til det punktet hvor biblioteket deres i 2018 vil romme over 700 originalfilmer og -serier. 

Kort sagt er ikke Lost in Space særlig tilfredsstilende hverken som familiedrama eller science fiction-serie. 

Med gode grafiske virkemidler og litt for tynn historie passer den kanskje best for folk som var glad i James Camerons fryd for øyet Avatar, og ikke hadde noe i mot at historien bare var en billig, resirkulert versjon av Disneys Pocahontas og Atlantis.  

Det finnes mange cons mot færre pros, men dersom man er glad i sjangeren og kan smøre seg med en heftig dose tålmodighet er den verdt en titt eller to. 

Terningkast 3. 
 



Alle episodene av Lost in Space er tilgjengelig hos Netflix fra og med i dag.

Sjekk ut traileren:



Anmeldelsen er basert på seriens seks første episoder.
 
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?