nytt
7 ønsker for nye The Handmaid's Tale
HBO-favoritten er tilbake.
CHRISTER DAVANGER christer@730.no 28. apr 2018 kl. 13:14FacebookTwitterTips en vennSkriv ut

REVOLUSJONEN I GILEAD BEGYNNER IGJEN DENNE UKEN (HBO NORDIC)

Inneholder spoilere fra sesong 1. 

I disse dager har det vært mye snakk om HBO Nordics nye sesong med Westworld og om hvordan den nye runden med cowboy vs robot vs menneskene blir. Men, Dolores er ikke den eneste hardbarka blondinen strømmetjenesten har å by på denne våren. 

Elisabeth Moss (Mad Men) er denne uken tilbake i rollen som June alias Offred, den ulydige og rebelske tjenestepiken i The Handmaid’s Tale

Serien har vunnet alt som finnes av TV-priser og utført alt av bragder, mye på grunn av måten den takler mørke tema satt i en skremmende fremtid – som tilsynelatende ikke er så urealistisk som man skulle ønske den var. 

På grunn av det tunge emnet som formidles gjennom en særdeles deprimerende tilværelse kan The Handmaid’s Tale være ganske tung å komme seg gjennom som seer. 

Derfor har vi forberedt en liten liste over ting vi trenger fra den nye sesongen, bare slik at vi ikke skal kjenne på trangen til å ligge i sengen med gardinene trukket for i én uke bare fordi vi ville se litt bra TV. 

Her er syv ønsker vi har for nye The Handmaid’s Tale

1. La June få en solotur på Kiwi snart




Det høres kanskje latterlig ut å be om i en serie som The Handmaid’s Tale, men her er vi faktisk dønn seriøs. 

Sett bortfra den seksuelle volden, slavetilstanden og de latterlige menneskerettighetene så var noe av det som frusterte oss mest ved serien at en av de andre tjenestepikene alltid måtte dilte etter June når hun skal handle for huset. 

Dama er under konstant overvåkning av husholderske og huseiere når hun er innenfor husets fire vegger - den lille spaserturen hun får til nærbutikken er all tid hun får borte fra dem. La henne nå få det pusterommet og den friheten hun trenger når hun først har sjansen til det, vi blir helt stresset. 

2. Noen må slå Aunt Lydia i ansiktet



Apropos den konstante overvåkningen av June; Ann Dowds Aunt Lydia er kanskje et av de mest avskyelige menneskene vi har sett på moderne TV, til den grad at mor heksa vant Emmy-pris for Supporting Actress for å ha prestert å være så motbydelig på skjermen. 

Scenen i forrige sesongfinale hvor tjenestepikene står opp mot Lydia og nekter å henrette Janine (Black Mirrors Madeline Brewer) var muligens en slags symbolsk middle finger rettet mot heksa og hennes torturerende regime, men her kjenner vi faktisk på trangen til at noen tar det neste steget og sender en knyttneve inn i ansiktet hennes. Frivillige bes stille seg bak oss i køen. 

2.5. Noen må slå Serena i ansiktet også 



Alt i posten over gjelder for øvrig også sjefshurpa selv, Serena Waterford (Yvonne Strahovski). Her har vi et dog spesifikt ønske om at June er den som får gi henne en på tygga. 

3. At Emily blir gjenforent med familien 



En av forrige sesongs mest hjerteskjærende historier var selvsagt arrestasjonen, kjønnslemlestingen og den evige fordømmingen av Rory Gilmore Emily (Alexis Bledel). 

Emily blir en av Junes få ekte venner i Gilead, og et av seriens latterlig få fine sider. Som en kjær fakkel man snubler over på vei gjennom en svært lang tunnel man egentlig ikke vet om det finnes et lys i enden av. Og som om ikke det var nok, så er sekvensen hvor hun stjal en bil og kjørte over en av vaktene et av de BESTE eksemplene på badassery som finnes i serien.

Derfor er det viktig for oss at Emily får noe igjen for alt hun har gjort og ofret, og hva hadde vært mer perfekt at hun kanskje overlever hva nå enn som venter henne i den nye sesongen og får se sin kjære hustru igjen. Kanskje for mye å håpe på i en serie som dette, men karma må da bety noe, selv i The Handmaid’s Tale

4. At Handmaid-uniformen ødelegges



Nå, av all symbolikken som blir brukt gjennom serien, så er det nok tjenestepikenes uniform som er den mest ikoniske og viktigste. Den konservative, heldekkende og de-seksualiserende kappen og latterlige lampeskjermen de tvinger på dem forteller man alt det en trenger å vite om tjenestepikenes rettigheter i Gilead-nasjonen. 

Tidlige promobilder av June teaser litt ødeleggelse av Handmaid-uniformen, og vi håper selvsagt på at mor går hele ut og brenner ned hele stasen. Kanskje hun kan klippe den i stykker, rive den opp, kaste litt syre på den eller bare rett og slett bruke den til å kvele en av undertrykkerne. Så mange muligheter, og kun 13 nye episoder å få gjort dem alle på. 

5. At June kan få møte mannen sin igjen 



I løpet av første sesong avsløres det at Junes ektemann Luke (The Interceptors O.T. Fagbenie), som man hele tiden har blitt fortalt at er død, faktisk har kommet seg over grensen til Canada i god behold. 

Til tross for at June ikke egentlig regner med å få se mannen sin igjen, og at hun nå er involvert i et intimt forhold med spionen Nick (The Social Networks Max Minghella), som hun også er gravid med, så syntes vi ikke at det er helt upassende med en gjenforening i heimen.

Dessuten tenker vi at det sannsynligvis er mye enklere å finne en forsvunnet datter dersom både mor OG far er med i bildet. 

6. At Commander Waterford kan finne noen andre å spille Scrabble med



Stakkars Commander Waterford. Hvilken rolle spiller det at man har tatt del i et statskupp, innført et religiøst og undertrykkende overdømme hvor du selv er i en lukrativ maktposisjon, når kona er misfornøyd med ditt sterile jeg? 

Det er med andre ord ikke alltid like supert å være Commander Fred Waterford (Shakespeare In Love-stjernen Joseph Fiennes), og da er det svært fint å kunne sette seg ned på kontoret og spille litt Scrabble (for selv religiøse undertrykkere er glad i ordleker). Men, i og med at sesongen slutter med June på vei til å bli arrestert av nasjonen ser det ut til at husets herre må finne seg en ny spillekamerat. 

Og, dersom det kan holde ham for opptatt til å skape mer problemer for karakterene våre, så krysser vi fingrene for at han finner noen ganske kjapt. 

7. At NOE fint skjer. Hva som helst, egentlig. 



Det største problemet vi har med The Handmaid’s Tale er som påpekt seriens drøyt dystre toner. Nå, vi vet at vi ikke kan forvente annet når det gjelder en historie om et undertrykkende religiøst regime hvor kvinner tvinges til å la seg brukes som vandrende rugemaskiner, men denne serien tar det til det ekstreme.

Sett bort fra åtte Emmy-priser, så har vi til tider kjent på trangen til å simpelthen ikke se mer av serien akkurat fordi vi ikke kan se lyset i enden av tunnelen - og vi kan jo ikke ha noe av at vi skal måtte gå glipp av storserier som dette bare fordi sinnene våre er spesielt sårbare. 

Nå, vi skal ikke være svært kravstore. Alt vi egentlig trenger er en solstråle innimellom, litt opplett og pause fra de konstante tordenbygene. Et eller annet lett element som kan fungere som en distraherende fidgetspinner som kan løfte tilværelsen vår i Gilead pittelitt. 

Vi krysser fingrene og venter i spenning / konstant angst.

Nye episoder av The Handmaid’s Tale slippes hver torsdag via HBO Nordic
 
 
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?