nytt
♫ LidoLido - låt for låt
Slapp «det vanskelige andre albumet» i dag. Hør det her og se hva flinkisen forteller.
CHIOMA ANUGWEJE chioma@730.no 14. jun 2013 kl. 09.09FacebookTwitterTips en vennSkriv ut
(MAGNUS AUGUST HØIBERG)

LidoLido hviler ikke på laurbærne. Haugesunderen hev seg rundt etter at han i fjor pangdebuterte med suksesskiva Pretty Girls & Grey Sweaters, og i dag slapp 20-åringen den solide, litt vågale oppfølgeren Battle Poetry.

Hør/last ned albumet her, og se hva Lido forteller 730 om hver låt nedenfor.



«Work»

- Treningen. En oppsumering med tanker, erfaringer og utfordringer siden forrige album. Et slags statement om hvilken jobb som egentlig ligger bak alt sammen.

«Us (The Anthem)»

- Det man trener for. En låt til alle jeg bryr meg om og alle som er med på reisen. Dette var en av de første beatsa jeg valgte til plata (den var faktisk aktuell til forrige plate), og en av de siste jeg gjorde ferdig. En låt som hvem som helst kan synge med på og føle er nettopp sitt anthem.

«Make The World Go Round»

- Den siste festen. Låten kom egentlig av min fascinasjon for hvordan all folkemusikk ligner hverandre. Når jeg spilte beaten for venner av meg, hadde alle forskjellige navn på den. «India-beaten», «Riverdance-beaten», «Tyrkia-beaten» osv. Så det ble en låt om felleskap og at mennesker har noe grunnleggende til felles.

«Heartbreak In The Club»

- Den utløsende årsaken. Skuddene i Sarajevo. Her er jeg i en klubben og ser jenta med en annen. Eksperimentet med denne låten var å lage en trist klubblåt, noe som er ganske paradoksalt.

«Drums pt. I»

- Første reaksjon. Her mimrer jeg nesten og er melankolsk og frustrert over det som kunne vært. Kanskje den merkeligste låta oppsettsmessig, i og med at den strengt tatt er bygget opp av et vanlig vers, syv forskjellige refrenger som bare kommer én gang hver og et kjempelangt rapvers på slutten. Jeg tror dette er min personlige favoritt akkurat nå.

«Drums pt. II»

- Andre reaksjon. Krigstrommer. Krigserklæring. Her er jeg sint på henne for å ha ødelagt noe fint og går skikkelig inn på henne over den kanskje hardeste beaten på plata. Drums-låtene var de siste som kom på plass. Faktisk skrev jeg «Drums pt. II» bare to dager før albumet måtte være helt ferdig og sendes til mastring.

«Sleeping On My Piano»

- Denne er en slags forlengelse av «Drums pt. 1», hvor jeg tenker tilbake på planen jeg hadde om å skrive verdens fineste låt for å fikse forholdet. Men det tar jo ganske lang tid å skrive verdens fineste låt, og jeg bruker da for lang tid og hun finner en annen. Derav metaforen: Å sovne på pianoet. Dette var en av de første låtene som ble ferdige i albumprosessen.

«She Cried Ice (interlude)»

- En observasjon av reaksjonen hennes på at forholdet tar slutt. Metaforen går på at begge er triste fordi vi føler vi burde være det, men er egentlig utslitte og har vært gjennom så mye dritt at vi synes det er greit. Jeg skrev hele denne låten første dagen jeg kom til Houston i vinter.

«Colder» feat. Maria Mena & Bun B

- En låt om at hodet sier ja, men kroppen stritter imot fordi den har blitt såret så mange ganger før. Den mest kontrastfylte låta på albumet. Jeg har lenge drømt om å plassere både Maria og Bun på en slik kald og tom produksjon og fikk endelig muligheten. Maria var i Haugesund for å spille konsert og kom på besøk i studio og la vokalen på en times tid. En måned senere var jeg i studio med Bun i Houston og spurte om han ikke kunne spille inn en bridge jeg hadde skrevet på en veldig utypisk Bun B-beat. Og han tok utfordringen på strak arm. Dette må være første gang jeg har hørt Bun B så emosjonell på en låt.

«Meeko»

- Unnskyldningen. «Players make players». En låt om hvordan et knust hjerte fører til flere knuste hjerter. Og hun skylder da altså på Meeko. En av de første låtene som var ferdige til albumet og kanskje mest i den stilen folk har hørt av meg før. Gospel-rave på slutten og full pakke. Fun fact: Gitaristen på låten er en nær venn av meg som vi alltid har kalt «Meeko».

«Caroline»

- En låt om de paradoksale følelsene rundt henne. Hvordan jeg ikke vil være med henne, men ikke kan være uten henne. Her begynner jeg å bli gal av hele krigen. Produksjonsmessig et av ytterpunktene på albumet, hvor jeg befinner meg i et mer elektronisk, suggererende, James Blake-aktig landskap. Digger den bråe og litt ubehagelige outroen.

«Everything (interlude)»

- Her say. Jeg følte det ville være deilig å ta en pause fra min stemme på albumet og la hun jeg snakker om så mye, få si noe også. Låten synges av den fantastiske Dorothea Økland fra Haugesund og jeg er ikke med på låten selv i det hele tatt (annet enn med en slags Timbaland-beatboxing på outroen).

«Simple»

- En låt om hvordan alt blir så enkelt når jeg er rundt henne. Eksperimentet her var å lage en så enkel tekst som mulig, med masse repetisjon. Spilt inn og produsert på én kveld.


«Looks Like You»

- Her begynner jeg å bli gal. Den weirdeste låta på albumet. Eksperimentet var å skrive en låt om en kaffeflekk, hvor jeg beskriver en jente og et forhold gjennom denne flekken.

«Ode To The Old You»

- Som tittelen sier, en melankolsk låt til den gamle «deg» da vi fortsatt hadde en sjanse. Den eldste låta på plata (jeg la den faktisk ut på Soundcloud for et år siden). Hele låten ble skrevet to timer før jeg skulle på scenen på VG-lista Rådhusplassen.

«No Lights Left»

- Den antiklimatiske avslutningen på krigen, hvor vi er utslitte og ikke kan huske hvorfor eller hva vi kjemper for/mot lenger. Min soleklare favorittbeat på plata og en av de låtene som tok lengst tid å skrive.

Se også: FREDAGSFJAS: LidoLido
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?