nytt
Larsiveli skal bli rusfri
730 ringte opp rapperen på rehab.
GISLE G. STOKLAND GISLE@730.NO 22. mar 2018 kl. 04:56FacebookTwitterTips en vennSkriv ut

(OLE MARTIN HALVORSEN/OSLO RECORDS)

Lars Reiersen alias Larsiboi alias Larsiveli har rappet i et tiår. Men til tross for en unik stil med spytting og innlevelse få kan matche; han er fortsatt undergrunn. Dette skal Larsiveli gjøre noe med i 2018. Men først må han bli kvitt rusproblemene sine, som ikke bare har gått ut over karrieren, men som har gjort livet vanskelig for ham selv og familien. 

Heldigvis har den 25 år gamle tobarnsfaren fra Horten mannet seg opp og fått hjelp, noe som er musikk i våre ører. Vi trenger nemlig ha en snarlig oppfølger til fjorårets Brødrene Gjeddehjerte, som han laget med sin tre år eldre storebror Marius Palme Reiersen alias Kong Makko Makeba.

730 ringte opp Larsiveli og tok en tung alvorsprat. Putt respekt på navnet hans.



Larsiveli, du bor på rehabiliteringssenteret Tyrili. Hvor lenge har du vært til behandling her?

– Jeg har vært to uker på avrusing og så fem uker her. På avrusing skal du bare få det ut av systemet og få hjelp med abstinenser, tilsyn og medisiner. Det er ikke noe behandling der; man gjør seg klar. Man skal være i god form når man starter med behandlingen.

Hvordan føler du deg nå?

– Det føles som livet mitt har vært stoppet og satt på pause. Jeg føler meg som om jeg er 16 år og må lære om livet på nytt.

Er dette første gang du får behandling for rus?

– Ja, men det er ikke første gang jeg er på avrusing. Forrige gang holdt jeg meg i noen måneder, og så begynte jeg å ta litt forskjellig en gang i blant og drakk mye, og så endte det med at jeg var helt tilbake.

Hva tok du?

– Mitt største problem er tabletter, alkohol, hasj… Egentlig tar jeg alt, men det er noen ting jeg ikke vil si navnet på grunn av familie og barn. Men jeg har problemer med alt. Jeg liker å blande ting. 
 
Larsiveli med Sushi x Kobe:  



Er dette i forbindelse med fest og moro?

– Nei, jeg bruker rus til alt. Når jeg er stressa, lei meg, glad... Til alt.

Når startet det?

– Jeg startet tidlig. På slutten av ungdomsskolen røyket jeg hasj hver dag. Jeg stjal piller fra familiemedlemmer som hadde beroligende liggende. Da jeg tok dem, visste jeg ikke hva det var. Det var ikke som i dag, hvor det er en pillekultur i musikken jeg driver med. Da jeg tok piller på den tiden og rappet om det, så folk rart på meg.

Du spiste forskjellige piller uten å vite hva det var?

– Ja, vi visste ikke før senere, vi var bare nysgjerrige, og så hang vi med eldre folk som også spiste piller. Det er jo gøy med rus! Det er ingen tvil om det... Men det er bare i starten... Kanskje de første årene. I begynnelsen er det nytt, du kommer inn i et annet miljø, du er den nye, unge i gjengen og du føler at de eldre ser opp til deg, de tar deg med på ting… Det er gøy i starten.

Når sluttet det å bli gøy?

– Da de rundt meg sa at jeg hadde et problem. Jeg prøvde å slutte og så merket jeg, oj… Jeg klarer ikke å slutte. 
 
Litt for lit og veldig live; Larsiveli leverer grasalt på National Rap Show med Tommy Tee:

Fortsetter nedenfor. 



Hvordan endte du opp med å få hjelp første gang?

– Det var da eksen min var gravid med vårt andre barn. Jeg ville virkelig ha barn. Første gangen visste jeg ikke hva jeg ville, for jeg var 18 år og ganske lost. Jeg følte meg motivert til å slutte, jeg var helt utslitt da jeg la meg inn på avrusing. Men samtidig så var jeg ikke klar. Jeg ville imponere familien og eksen etter at å ha dratt det så langt og tatt så mange dårlige valg. Jeg var sliten og ville bli rusfri, men jeg var ennå ikke ferdig med rusen. Rett og slett.

Hvordan fungerer familielivet med samboer og barn når du ruser deg?

– Veldig dårlig. Jeg var en dårlig sønn…. Jeg var en dårlig pappa… Jeg var en dårlig bror… Jeg var en dårlig venn… Jeg var uprofesjonell når det kom til musikken… Jeg valgte rus over alt. Det høres helt sykt ut å si, og det høres jævlig kvalmt ut... Men jeg valgte rus fremfor barna mine.

Fortsetter nedenfor. 
 

Tenker du mye på at du sviktet barna dine?

– Ja... Det er det jeg sliter mest med her inne. Jeg kjører hue på meg selv hver natt. Jeg har dårlig samvittighet når jeg legger meg, og jeg våkner av at jeg har dårlig samvittighet. Jeg føler meg jævlig dum. Jeg stolt over at jeg er her nå, men jeg skulle aldri puttet meg selv i en situasjon hvor jeg trengte behandling. Det er jævlig tungt å komme til seg selv igjen. Jeg er ikke vant til å takle ting, jeg pleier å heller bruke rusmidler. Jeg er ikke vant til å sitte og være lei meg. Jeg er ikke vant til å ta tak i ting jeg må få orden på, jeg er vant til å bare utsette alt. Det er som å plutselig få verden i hue. Når man har vært borte fra seg selv i mange år, så vet man ikke hvordan man skal takle ting.

Til tross for alt dette; fra hva vi ser på dine stories, så ser det ut som du har et veldig godt forhold til barna dine?

– Jeg har en veldig, veldig snill ekskjæreste som alltid har hatt håp om at jeg skal bli rusfri og hun har alltid ønsket meg rundt barna. Jeg har vært heldig. Mange andre damer hadde valgt å ikke la en sånn mann ha kontakt med barna. Hun har vært en stor støttespiller og jeg er veldig takknemlig for henne. Eksen min har kjempet jævlig hardt, hun kunne fint ha gitt seg for lenge siden, men valgte å stå på. Det er jeg veldig glad for.

Det er mange som vet at de trenger hjelp, men som du sier, så tar de heller de lette valgene og utsetter alt istedenfor å ta tak i ting. Bør man grue seg til å få hjelp?

– Vel, det er jo noe å grue seg til... Men det er desidert for det beste. Hvis du merker at du har problemer med rus, så er det viktig å ta tak i det med en gang. Det er viktig å kunne se i speilet og stille seg selv et par vanskelige spørsmål. «Er det verdt det?» «Vil jeg egentlig leve sånn her?» Et liv med daglig rus er jo ikke et ordentlig liv. Du kan klare deg i noen år, men du har egentlig ingen fremtid. Du vil ikke klare å oppnå noe særlig, du kommer ikke engang til å klare og gjennomføre noen planer. Det er ikke snakk om… Etterhvert tar rusen all plassen.

Fortsetter nedenfor. 
 

Xanax er et populært tema i hip-hop, og rappere har snakket pent om lean siden 90-tallet. Selv om kollegene og vennene deres dør av det. Tror du mange unge starter med dop på grunn av rapstjerner?

– Garantert. Jeg vet om folk som er godt over 25 år som begynner å ta nå. Du er voksen og ferdig utviklet, men så begynner du med dette nå for å passe inn i et miljø eller en gruppe? Det er trist… Noe annet som er trist er at mange av rapperne som prater mye om dop, egentlig ikke tar noe særlig dop selv. Men de som virkelig gjør det, og som fyller trynet med tatoveringer og blåser bort alle pengene på rus og biler, etc., de kommer ikke til å klare å fortsette karrieren. Etter tre-fire gode år er de glemt og så sitter de igjen som blakke narkiser. Det er jo det mange av dem er; de er narkomane stjerner. Hvis man er narkoman med mye penger, så er det lettere å holde på livskvaliteten. Men det er mye jobb å være rapstjerne og hele tiden lage fet musikk, og de vil ikke klare det. Til slutt har de ingen penger igjen.

«Xanex er pillenes jesus, oxy er Gud det går opp eller ut / viser finger’n til snut, du har det så kjipt og vi har det så kult.» Larsiveli på «Fingertuppa»

Fortsetter nedenfor. (NB! Se opp for en tidlig 2016-dabb fra Larsiveli på 0:59 i videoen.)



Du er selv skyldig når det kommer til å rappe om å ta dop?

– Ja, jeg har glamorisert det. Jeg ble egentlig lost in the sauce. Rus var jo alt i livet mitt… Det føltes naturlig å snakke om det. Jeg var egentlig ganske tidlig på det, og jeg kommer neppe til å slutte å snakke om rus på låtene mine, men nå skal jeg også fortelle om B-siden av dette livet. Om venner som dør… Om foreldre som begraver barna sine… Barn som har faren sin i fengsel… Barn som blir sendt til fosterhjem fordi mor og far ikke tar seg av dem på grunn av rus… Det er masse jeg ennå ikke har snakket om. Men ja, jeg er skyldig i å glamorisere dop. Nå må jeg gjøre opp for meg ved å fortelle hele sannheten.

«Hvem skulle jeg se opp til, du sa du har en storebror jo / er du seriøs? Jeg møtte han inne på avrusing i fjor jo.»

På «Fingertuppa» forteller du at du traff storebroen din på avrusing. Dette er ikke Makko Makeba?

– Nei, Makko har aldri tatt noe. Det er halvbroren min, som snart er 40. Jeg har ikke lenger noe særlig kontakt med ham… Han sliter med rus.

Hvor lenge skal du være på Tyrili?

– Jeg har plass her i et år og skal fullføre behandlingen. Men nå kan jeg begynne å gå i studio, jeg kan begynne å søke om hjemreise i helgene, jeg får en egen leilighet inne i bygget hvor barna kan komme og bo i helgene. Jeg trives veldig godt med de som jobber her og jeg får god hjelp, så jeg vil bruke dette tilbudet så lenge jeg kan. Det blir bra å også komme seg litt ut, men det bli en utfordring. Det er veldig mange fristelser der ute… Men jeg har aldri vært så motivert som jeg er nå. Jeg orker ikke mer.

Er det folk du kjenner som vil forsøke å friste deg tilbake?

– Ja. De som blir sittende igjen, de prøver i underbevisstheten å dra deg tilbake. Det er ikke noe gøy å sitte igjen alene… Men jeg har allerede tatt avstand fra folk som er sånn, og jeg merker nå hvilke venner som er ekte venner som vil meg vel. Jeg må bryte veldig mye av nettverket mitt i Horten, og jeg er egentlig usikker på om jeg kan bo der.

PARADISE HOTEL 2019? (OLE MARTIN HALVORSEN/OSLO RECORDS)
 
Du kan ikke drikke alkolhol?

– Jeg tenker at alkohol ikke lenger er noe alternativ for meg. Jeg er usikker om jeg kan ta meg noen øl. Jeg har prøvd den der (gjør om stemmen) «man må jo kunne ta et par øl i helgene»… Men det ble til drikking hver dag; Hennessy rett fra flaska når jeg våkner om morgenen... Jeg må holde fokus og lære å leve uten rus, og siden jeg har så mye å ta igjen så kan jeg ikke tenke på alkohol. Jeg har for mye å gjøre til å utforske hva jeg kan og ikke kan gjøre. Dessuten har jeg ikke lov til å drikke når jeg bor her.

Skal du tilbake i studio med broren din?

– Ja, tilbake med Makko, blant andre. Jeg har ikke fått vært så mye i studio med ham i det siste… Jeg har ikke vært lett å forholde meg til… Ikke lett å jobbe med. Jeg tror han er sliten han også. Og lei. Det er broren min, det er familie, det er ikke bare musikk. Han er bestevennen min og har alltid vært det, og jeg tror han også er glad for at jeg er her nå. Jeg er veldig takknemlig for at jeg har Makko… Han er flink med barna mine, han har støttet meg gjennom alt.

Hva skjer med deg som artist fremover?

– Jeg skal bli mer profesjonell og produktiv, jeg skal slippe flere låter, jeg skal være i studio hver gang jeg har en sjanse. Jeg har også lyst til å drive med andre ting, kanskje foran kamera… Men nå er det musikken som gjelder. Og barna mine. Samtidig skal jeg holde fokuset på behandlingen her inne, samtalene med psykologen og de som hjelper meg. Men ja, jeg har store planer når det kommer til musikken. Jeg føler at rusen har holdt mitt potensiale tilbake som artist. Jeg mener selv at jeg kan bli en av de største.
 
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?