nytt
My Chemical Romance til 730: - Pressen ødelegger psyken
Backstage med comeback-kongene.
Erik Five Gunnerud 27. mar 2011 kl. 14:57FacebookTwitterTips en vennSkriv ut
(NEIL KRUG/WARNER)
 
Den stadig voksende My Chemical Romance-køen utenfor Oslo Spektrum har akkurat fått et glimt av vokalist Gerard Ways karakteristiske røde hår gjennom et vindu, og på vei opp trappen til intervjuet hører jeg ungpikene (og noen gutter) skrike utenfor. Jeg setter meg ned med gitarist Frank Iero og bassist Mikey Way, alias halvparten av New Jersey-bandet som fyller gigantiske konsertlokaler over hele verden.

Grattis med non-stop suksess. Hvordan føles det?

Frank: - Det er helt fantastisk! Få mennesker er såpass privilegerte at de kan lage musikk og dra ut på turné og leve av det. Det å kunne ta en pause på ett år og komme tilbake med en ny plate som blir godt mottatt er fantastisk. Vi føler oss kjempeheldige som har klart å ivareta den gamle fanbasen, og samtidig fått en ny en.

Mikey: - Man vet aldri hva som skjer når man kommer tilbake etter en periode borte. Det viser bare at fansen og musikken bestod prøven.

NME omtaler deres nyeste album Danger Days: The True Lives of the Fabulous Killjoys som «the best rock record of the year by such a margin that you actually feel rather embarrassed for everybody else», og konkluderer med «consider rock’n’roll saved». Hvordan føles det å få en slik anmeldelse?

Frank: - Det er hyggelig, men jeg blir med en gang mistenksom når musikkanmeldere skriver slike ting. De setter deg på en pidestall og i neste nummer slår de deg ned igjen. Jeg synes at albumet er knallbra, men jeg har ingen mening om albumet er bedre eller dårligere enn noe annet.

Mikey: - Det er et tveegget sverd. Vi prøver å ikke følge med på pressen for det ødelegger psyken og dømmekraften. Jeg leser ikke anmeldelser eller intervjuer om oss lengre.

Frank: - Man leser selvfølgelig litt med en gang albumet kommer ut, men man leter bare etter de dårlige tingene. Jeg vet ikke hvorfor, men det er slik det er. Etter en uke eller to har man glemt det igjen.

Fortsetter nedenfor.



Hvordan reagerer den eldre fanskaren på det nye albumet?

Frank: - De digger det. Jeg prøver å lese absolutt alt av fan-post vi får inn og det kuleste er når man får et brev hvor en fan sier at musikken har forandret seg i takt med deres oppvekst. Fansen påvirker også sin egen omgangskrets. På den måten får søsken, venner og til og med barna deres opp øynene for musikken vår. Det er slik jeg har funnet min egen favorittmusikk. Noen ganger kan vi se hele familier i publikum. Noe som jeg synes er helt sprøtt å se.

Hvordan er det å spille en ny plate live for første gang?

Frank: - Nervepirrende! Vi gjorde et par show før vi slapp albumet. Man må alltid sjekke hvordan publikum reagerer. Noen sanger vil man at fansen skal høre først fra albumet, for det er slik de i utgangspunktet er laget. Likevel mener jeg at når man ser ett band live vil man ikke høre albumet, men oppleve sangene. «Planetary (GO!» og «DESTROYA» som har en tribal rytme får folk i bevegelse med en gang. Første gang vi spilte «Planetary (GO!)» begynte folk å hoppe.

Mikey: - Når vi lager sanger blir det noe internt vi har sammen som ingen andre har hørt. Derfor er det alltid super tilfredsstillende å få spille ny musikk for fansen og å se deres reaksjon.

Fortsetter nedenfor.



Dere opptrer over hele verden. Er det noe spesielt dere husker fra noen av stedene hvor fansen skiller seg ut?

Frank: - Fansen er supre overalt, men i Japan så er publikum høylytte under sangene og helt stille mellom. I Spania er de også noe for seg selv. Det som er fett med fanbasen vår er at alle kommer fra forskjellige bakgrunner, men de kommer sammen og elsker musikken.

Mikey: - Ja, fansen er rå overalt, men det er selvfølgelig små forskjeller fra land til land.

Hva tenker dere om det som har skjedd i Japan? Dere var der for noen uker siden og spilte, og nå er det kaos.

Mikey: - Det som pågår der nå er hjerteskjærende. Vi snakker om hva vi kan gjøre for å hjelpe.

Frank: - Dessverre så skjer sånne ting i livet. Man blir revet med og vil sende penger med en gang, men vi har funnet ut at vi må sette oss ned og finne ut hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal gjøre det. Vi vil vite at det vi bidrar med virkelig kommer frem dit det skal.

Mikey: - Japanerne har alltid tatt i mot oss med åpne armer og har alltid gjort at vi har følt oss hjemme og vi har lyst til å hjelpe dem i denne vanskelig tiden.

Jeg takker for tiden og blir stående og prate litt med Gerard og Ray på vei ut. Ray skal ha seg nytt kamera og blir stående og plukke litt på mitt. Ray lurer på hva han skal kjøpe og Gerard utbryter «Leica is the fuckin' best man! You should definitely get one of those.» Utenfor har køen vokst med hundre meter til og stemningen er elektrisk.



My Chemical Bromance:


 
Danger Days: The True Lives of the Fabulous Killjoys og resten av My Chem-katalogen kan du høre via WiMP og laste ned her.
 
My Chem: - Vi holdt på å dø som artister
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?